Endelig; en tredjedel av TPA i lufta igjen

Det har gått over en mnd siden sist noen av TPAs tre faste medlemmer var i lufta med ett av sine mange flyprosjekt. Det siste vi så til Baronens fly var at det dundret i bakken og ble knust en eller annen gang i november. Og for oss andre har det også vært en rekke uheldige omstendigheter som har ført til at vi har blitt satt på bakken. Men i dag, 2. juledag, skulle Baronen reise seg fra asken som en fugl fønix. På mirakuløst vis hadde han limt sammen igjen den modifiserte Super Cub'en. Om det var gårsdagens akevitt som fortsatt gjorde seg gjeldende vet jeg ikke, men han antydet en viss nervøsitet før take off. Helt uten grunn selvfølgelig, sjekk videoen!

God Jul!

Komplett!

Selveste Baronen har endelig åpnet sitt nettsted "Baronesten". Nå er klubbens harde kjerne på nett, alle mann. Først nå er det mulig å få et helhetlig bilde av alle aktiviteter i verdens dårligste flyklubb. Link til bloggen finnes til høyre på siden.

Bloggen oppdateres ikke

Powderfinger er på reise til det store utland, og bloggen vil ikke oppdateres før tidligst 18.desember.

Piper Cub, type kjempestor

http://www.youtube.com/watch?v=86NwtwyrZNQ&feature=related

Er dette framtida, når vi går lei av RC fly?

Vi gir oss aldri!

I går kveld tikket følgende melding inn på mobilen: "Flyhavarikommisjonen har besluttet å restaurere". Avsender var Baronen. Som det går fram av bildet måtte det en øl eller to til for å komme fram til den beslutningen....

Verdens dårligste klubb?

For en dag det har vært i TPA....
Meldingene tikket fram og tilbake i morgentimene i dag, det var litt uklart om vi skulle starte klokka 9.30 eller 10.00. Baronen er ikke sånn umiddelbart noen tilhenger av morgenøktene, men kommer seg som regel på stripa selv om det tidvis er noe motvillig dersom det legges opp til flyaktiviteter før kl 12.00.

I dag var det litt uklar kommunikasjon vedrørende flytidspunkt og plutselig viste det seg at Bratman hadde fått innvilget en kort økt, før familiepliktene krevde sitt. Altså var han på plass allerede kl.9.40. Da jeg kom til åstedet var første fly nettopp landet i strømkablene under innflyging og dermed satt ut av spill. Og innen klokka var 10.00 var to andre fly nærmest tilintetgjort. Baronen ble tilkalt, og stilte med nyoverhalt SuperCub. Som så mange ganger før måtte vi sette vår lit til han. Det viste seg imidlertid at lørdag 22. november ikke var dagen for å satse penger på Baronens SuperCub. Første take off endte i grøfta med påfølgende kraftige skader. Fra 09.30 til 10.05 var det ikke mindre enn 4 - fire - fly som var satt ut av spill.


Bratmans Cessna fikk imidlertid en ny propell fra Baronens rikholdige utvalg og han imponerte stort med helt strøkne take offs og landinger på løpende bånd.

Vi er ikke kjent for å miste motet i TPA. Baronen dro rett hjem i depoet for å lime og undertegnede satset på å ha Cessna'en klar til ettermiddagsøkta. Som sagt så gjort: med ny propell installert på eget fly tok jeg turen ned til Baronen i halv tre tida. Selvfølgelig han var godt plassert ved mekkebordet sitt og gjorde de siste justeringer på Super Cub'en før den skulle opp igjen. Etter en liten halvtime var vi klare for take off igjen..... På mitt fly var det bare lyset som virket, ikke motor og ikke noe utslag på roret. Radiotekniske utfordringer med andre ord. Ikke noe flyaktivitet på meg. Baronen derimot dro rett til værs med sitt hardt prøvede fly. Og; det fløy som en drøm! Motoren var perfekt for dette flyet, alt virket balansert og fint. Det ble loopet og rollet, landet og tatt av i fint driv. Men så: i et anfall av ungdommelig (?) overmot skulle det tas to roller etterhverandre. En kort historie gjøres enda kortere: det gikk til helvete - altså rett i bakken - i en fryktelg fart. Videoene nedenfor taler for seg. Og jeg avslutter med Bratmans ord "vi må være verdens dårligste flyklubb!"

15-16. november

Den lange veien tilbake....

Piper Cub'en har gitt meg mange tunge stunder, og noen få minutter med utrolig glede. Siste havari på Bakstadjordet ble på det nærmeste dens banesår, men jeg har bestemt meg for å gi den en siste sjanse med lim. Dersom den ikke lystrer etter dette må jeg bite i det sure eple og gå til innkjøp av splitter nye flydeler.

Men altså, et siste forsøk med lim. Seint i går kveld våget jeg meg ned i kjelleren der havarikommisjonen holder til. Som man kan se av bildene er det en lang og møysommelig prosess som ligger foran meg. Men jeg er i gang!

Lørdag 1. november

Modifisert Super Cub, endelig i lufta

Vår alles kjære Baron har vært nede i en liten bølgedal etter siste fatale Sopwith krasj. I dag var det endelig duket for en opptur. Med Bratman på utflukt for å se om han kunne finne investeringsobjekter å plassere litt av den enorme lønna si i, var det opp til resten av klubben å holde i Rotnes Airport i hevd som klubbens flystripe. Dagen var delt opp i en morgen- og en ettermiddagsøkt. Morgenøkta gikk ikke helt etter planen for Baronen. Med sin modifiserte Super Cub var det duket for testflyvning. Han hadde lyttet til såkalte eksperter og investert i 2 propeller som skulle testes sammen med importerte motorer fra det store utland. Ha ha ha, hvorfor i alle dager lytte til såkalte eksperter, når vi har en egen selvlært og ekte ekspert i vår midte (ja vi snakker om Bratman.., men mer om det senere).

Første test gikk heller dårlig. Det viste seg at propellene var altfor små og spinkle i forhold motorene. I første forsøk var det såvidt kraft nok til å løfte flyet en meter over bakken, men heller ikke mer enn det. Så bar det rett ned igjen....

Men for all del, la oss ikke dvele ved nedturene. Ettermiddagen brakte hell og lykke. Etter først å ha brent opp en motor ble det endelig suksess. Denne gangen ble Bratmans formel for utregning av propellstørrelse i forhold til motor benyttet. I korte trekke går det ut på å bruke så stor propell som mulig, uten at den tar i bakken. Og resultatet kan du se nedenfor. Suksess! Lykken har snudd seg for Baronen, la oss håpe at oppturen gir krefter til å ta fatt på restaureringen av hans Sopwith Camel!

Befaring

I dag hadde vi sett fram til en dag med perfekte flyforhold, der endelig den ombygde Super Cub'en til Baronen skulle testes for første gang. Det var lagt inn en aldri så liten klubbtur til Mikronor i Oslo som en oppladning på noe vi trodde skulle bli en begivenhetsrik dag på stripa. Men den gang ei... Vinden var helt ustyrlig og selv Mr. Kamikaze Bratman måtte melde pass og ble ikke airborne med sitt vannvittig usannsynlig rekonstruerte dobbeldekker Trojan fly.

Det ble gjennomført klubbmøte i Askveien med stort inntak av både kaffe og vafler. I korte øyeblikk da vi fikk ørens lyd mellom høylytte skrik og skrål fra noen av de tilstedeværende 15-20 ungene som gjennomførte dansekonkurranse i 2 etg ble det lagt en slagplan om å foreta en befaring til nærmeste flystripe (altså en flystripe som først og fremst er beregnet på modellfly, ikke biler, traktorer, motorsykler og mopeder slik vår egen Rotnes og Askveien Airport er...). Som sagt så gjort; turen ble lagt til Lukeenga. Etter en kort tur gjennom busk og kratt åpenbarte det seg en ekte flyplass, med klubbhus og det hele. Ganske så imponerende!

Kveldsflyvning, ikke noe problem!

Mange vil nok tenke at det blir vanskeligere å fly på ettermiddagene nå som vi er på vei inn i den mørke årstiden. Flere av klubbens medlemmer har tatt denne utfordringen på alvor og gått til innkjøp av fly med lys.

Bratman imponerte forøvrig med en rekke strøkne landinger i skumringen på den utfordrende stripa i Askveien, også kjent som "GaffaStripa". Og i morgen er det duket for Baronens nybygde og selvkonstruerte Super Cub med balanseror. Vi gleder oss stort!

Modællfly!

http://www.youtube.com/watch?v=yqUPvqcqaeU

Første tur med Cessna

Nytt fly!

Etter siste fatale luftferd med den mye omtalte Piper Cub'en er det opprettet flydepot i kjelleren, med fokus på rekonstruksjon av flykropp og bruk av store mengder epoxy lim. Den gode gamle Super Cub'en er på sett og vis inntakt, men den begynner å bli litt sliten. Altså har jeg ikke noe skikkelig fly for tida! Inntil i dag da. Bratman møtte opp kl 09.38 i dag tidlig, og det var duket for utflukt til to av hovedstadens flybutikker. Resultatet av denne turen sier du? Tja det ble et splitter nytt fly....

.....og ned igjen

Piper Cub'en er midlertidig ute av drift etter nok et ublidt møte med moder jord. Atter en gang er det fokus på lim, balsa og finer.

Opp igjen!

Nytt forsøk med Piper Cub'en i dag. Nytt flyfelt ble testet ut også. Noe røffe landingsforhold, men store åpne flater - og det liker vi jo! Og trenger....sett fra et sikkerhets synspunkt. Bratman som alltid hjertelig tilstede som bakkemannskap og fotograf. Og ikke minst; med eget nyrestaurert fly av typen "Trojan a la Bratman". Men først litt mer om Piper flyvningen. Det gikk rett og slett ikke så verst. Det var noen merkelig utslag på rorene av og til, først trodde jeg det var vind men det viste seg etterhvert å være servoene som levde litt sitt eget liv i perioder. Her gjaldt det å holde hodet kaldt, noe jeg merkelig nok stort sett klarte. Rettet opp flyet igjen og ventet på neste "anfall". Det holdt på å gå dramatisk galt ved siste landing da balanserorene igjen begynte å indikere kraftig høyresving. Det var faktisk så ille at høyre vinge nærmest touchet bakken. På mirakuløst vis fikk jeg rettet opp og landet hardt og brutalt...men med hjula først. Deretter tippet flyet over, noe som medførte noen småskader. Det hele er rettet opp og jeg er klar for nye tokt. Etterhvert er det kanskje noe bedre sender og mottaker utstyr som muligens er løsningen på disse problemene. Men som Bratman så kjekt uttrykte det; "det er nok 80% sjanse for at det går bra og bare 20 for at det går til helvete, jeg vet hva jeg ville gjort". Jada Bratman det vet vi godt, det er bare det at du har en egen evne til å treffe de siste 20%, som betyr ulykke!

Må også nevnes at Bøbben igjen glimret med sitt nærvær. Sjelden syn på stripa, han ble vel sist observert under opptaksprøven til TPA, lettere bedugget i stummende mørke mens han febrilsk manøvrerte sin Super Cub. Men som sagt han var tilbake og manøvrerte som om han aldri hadde gjort annet enn å fly modellfly.

I kveld var likevel Bratmans kveld. Med spesialrestaurert Trojan var han på vingene igjen. Og det hele gikk som en drøm. Sjekk bare videoene.

Hva med å samle frimerker?.

Meldingen tikket inn på mobiltelefonen: "testing av Sopwith Camel klokka 19.20". Det var Baronen som var klar for tokt igjen. Etter en enkel overhaling som følge av ublidt møte med moder jord var han igjen på hugget. Grunnet familiære forpliktelser rakk jeg ikke å komme meg til stripa før take off'en var unnagjort. Det meste var rett og slett unnagjort da jeg ankom åstedet, klokka 19.31. da jeg svingte inn i på Rauerskauveien kunne jeg se Storbonden sto på stedet hvil, mens Bratman og Baronen var på vei langt utpå jordet. Så hadde det jaggu skjedd igjen; luftferden endte i en spiral rett ned i kornåkeren! Det er uvisst hva som skjedde, men noe gikk fryktelig galt i alle fall. Den stolte Sopwith Camel var delt på midten. For en trist sorti for klubbens tøffeste fly og beste pilot.

For egen del er jeg rett og slett i tvil om jeg skal tørre å ta av igjen med Piper Cub'en. Nå har vi gått ned på rekke og rad alle mann. Kanskje jeg bare skal henge den til pynt i taket i stua. Storbondens retoriske spørsmål blir hengende i lufta ved stripa i lang, lang tid; "Skal vi ikke bare begynne å samle frimerker da? Sitte helt rolig på en stol, se på frimerker og drekka...."
Ja kanskje det hadde vært like greit....Jeg kjenner bare en mann som kan få opp igjen spiriten og troen på at vi kan fly igjen, ja det sier seg selv; Bratman.

En katastrofal kveld på stripa

Nei, nei, nei for en kveld... På vei hjem fra Tusenfryd i ettermiddag tikket meldingen inn på mobilen: "Vinden leker kjærlig med vimpelen på stripa og alt ligger til rette for en ufoglemmelig kveld i TPA". Avsender var Bratman. Han var nok ikke klar over hvor rett han skulle få..det ble en uforglemmelig kveld på stripa, men kanskje ikke på den måten den godeste Bratman hadde tenkt seg. I ren ekstase over meldinga dro jeg rett hjem til garasjen og hurtigmonterte det siste på Piper'n. Det skulle ikke stå på meg, dersom det var slik at alle nye fly skulle testet på en og samme kveld. Vel, vel det ble ikke noe Piper flyvning i kveld. Underholdningen var det Bratman som sto for. Først med sitt svært nøye monterte og testede Stuntfly. Det er ikke til å tro, men selv rekkevidden ble testet denne gangen. En helt uvanlig øvelse til Bratman å være. Ingenting var overlatt til tilfeldighetene, dette måtte gå bra. Nervøsiteten var påtakelig, og som man kan se av videoene nedenfor var det god grunn til å være nervøs. Flyet var i lufta i 5 sekunder, så gikk det i svart. Som hovedpersonen selv uttrykte det; "dette flyet skal aldri opp igjen, det skal henges i taket hjemme".

Bratman er kjent for å være det som Bjørnstjerne Bjørnson i sin tid kalte "ein glad gut". Derfor ble han ikke nevneverdig nedbrutt av at stuntflyet gikk til de evige jaktmarker. Alvorlig nedbrutt ble han først da kjærlighetsgaven fra fru Bratman (et cessna fly med lys og flaps i alle retninger) fikk seriøse problemer under take off. Faktisk var det såpass alvorlig at høyre var blitt venstre - og venstre var blitt høyre. Som kjent trives Bratman best på høyresiden og da alle forsøk på å styre til høyre endte med kraftig venstre sving gikk det som det måtte gå. Totalhavari! Slukøret og med antydninger til tårer i øyekroken satte han seg inn i bilen og kjørte direkte hjem til fru Bratman for å meddele at kjærlighetsgaven hadde utspilt sin rolle. Kjærligheten lever forhåpentligvis videre..... Kveldens siste sms fra Bratman var forøvrig kort, enkel og brutal. Jeg siterer: "Depresjon". Sitat slutt!

Æ ser at du falle. Du vil reise dæ igjen...

Hvor lenge var Adam i paradis?

Det var neimen ikke særlig lenge. I kveld gikk piper'n i etthundretusenkilometeritimen rett i bjørkeskogen til Storbonden. Men i alle dager tenker vel du, klarer han ikke lenger å styre flyet sitt? Og han som var så kjepphøy for noen dager siden.... I dag oppsto en teknisk feil, som selvfølgelig hadde sin bakgrunn i en menneskelig svikt. Etter kanskje så lenge som 10 minutter i lufta mistet jeg all kontroll og flyet dro til skogs i en helvetes fart. En liten stund hadde jeg tiltro til Bratmans teori om at luftrommet er forhekset. Men neida, det viste seg jaggu at batteriet til servoene hadde gått tomt. Møkkabatteri! Jeg som hadde ladet det og greier. Møkkabatteri! Nå har jeg timer med liming foran meg, men etter lyden og farten å dømme skulle man tro at flyet aldri mer skulle komme seg på vingene igjen. Men så galt var det heldigvis ikke. Da havarikommisjonen på 4 staute karer kom til åstedet kunne man konstatere at bjørkeskogen var kvistet fra topp til bunn, men at store deler av flyet fortsatt var inntakt.

Men et helt unødvendig krasj var det. Hjemme på kjøkkenbenken har jeg liggende en fartsregulator (ESC m/BEC) som gjør at jeg ikke har brukt for batteri til servoene i det hele tatt. Hadde jeg innstallert den hadde dette aldri skjedd. Men hadde jeg gjort det. Neida!

Sympatimeldinger mottas med takk. For en dust!

Take off teknikken er perfeksjonert og unge Bratman framstår som dedikert bakkemannskap.

Havarikommisjonen på vei til åstedet for den tragiske ulykken.

Vi ventet oss et verre syn, med vrakdeler spredt utover et enormt område. Men tross alt var flyet stort sett helt, med noen skader her og der som nok lar seg reparere. Enkelte reservedeler må kanskje kjøpes inn, og diverese nettbutikker verden over er konsultert med tanke på å finne de rimeligste delene.

Back on track

Jada jada så er jeg endelig pilot igjen for klubbens største fly:-). Etter å ha innkalt Bratman som moralsk støtte og solid bakkemannskap var Piper'n igjen klar for take off. Denne gangen var det ikke bakke take off, men en løpende Bratman som bare slapp flyet elegant ut over en liten bakketopp på jordet ved stripa. Det var regn i lufta, og tidvis kraftige vindkast. Men det gikk som en drøm! Den gode følelsen er på plass igjen. Grunnet vind og heftige nerver ble det ikke landing på selve stripa, men på kornåkeren rett ved siden av. Dette førte til en noe røff landing og et hjuloppheng som må rettes litt på. Men ellers er alt som det skal og unge Powderfinger er igjen stolt som en hane!

For ordens skyld; det finnes ikke video av luftferden denne gang. Bratman var opptatt av å være solid bakkemannskap og sikre løpende barn mot fly i rasende fart mot det provisorisk opprettede landingsområdet på åkeren.

Kveldens beste sitat; "hvis jeg skal være objektiv......" (Bratman)

Tid for lim

Det har vist seg usedvanlig vanskelig å få Piper'n i lufta igjen for andre gang. Forsøk har blitt gjort både søndag og mandag, men det har endt i havari hver gang. Det er noe usikkert hva dette skyldes, men det aller meste tyder på at det har vært for lav fart ved forsøk på take off. Dette fører til at flyet legger seg over på siden og går i bakken (av og til med et brak..) Heldigvis har det så langt ikke ført til noen fatale skader på flyet, bare litt forsiktig liming et par-tre steder. De som har lyst til å se hvordan disse krasjene forløper kan besøke Bratmans blogg. Han er som vanlig hjertelig tilstede med sin kameramobil, i gode og ikke fullt så gode dager.

We are airborne!

Så har det endelig skjedd. Piper Cub'en har gjennomført sitt første vellykkede flytokt. Det skjedde lørdag ettermiddag, med de fleste av flyklubbens medlemmer ringside. Ja til og med fruen og minipiloten avla flystripa et sjeldent besøk. Nervene lå tykt utenpå, og lot seg ikke kamuflere med kule pilotbriller. Spesielt Baronens uheldige forsøk kvelden før hadde satt en støkk i meg. Men det fikk briste eller bære. Det kom et par små brist først (sjekk Bratmans blogg for detaljer), men så gikk det rett til værs med overraskende stor grad av kontroll. Det manglet ikke på heiarop og velmente råd fra sidelinja under flyturen. Selv hadde jeg bare dette ene for øye; hvordan få dette flyet ned på stripa igjen, like helt og fint som under take off. Når man er vant til å kjøre et fly som går så sakte at Storbonden har gitt det navnet "Sinsentrikken" så er overgangen stor. Men ned kom det da tilslutt, selv om ikke landingen var helt strøken. Uansett; det landet på stripa og flyet var like helt og fint. Det var tid for å sprette champagnen (som for anledningen var en flaske Rosevin) og utbringe en skål!

take off i morgen.....?

Ikke til å tro....

En eller annen gang i slutten av mai/begynnelsen av juni hadde jeg et innlegg om min Piper Cub der jeg antydet at første take off ville skje i midten av juni. Så feil kan man ta... Det har vært både opp- og nedturer. Mest det siste egentlig. Jeg har flere ganger vurdert å avslutte hele prosjektet, evt gå over fra elektro til fuel. Men smått om senn har jeg fått igjen trua, blant annet ved god hjelp fra Baronen har jeg fått modifisert et motorfeste. Og den alltid like optimistiske Bratman har selvfølgelig bidratt med gode tips til hvordan jeg kunne droppe et par skuer her og der og heller feste med gaffatape.

Da jeg i dag likevel måtte være hjemme med syke Ola, hentet jeg hele Piper'n inn fra garasjen til spisestua og tenkte at det får bære eller briste. Motor'n skulle festes til firewall'en...koste hva det koste ville. Jeg gikk i gang med drill og skruer. Som alltid ble det litt vanskeligere enn jeg hadde tenkt. Men hvem andre enn Bratman meldte sin ankomst pr sms og bidro til endelig å få festet motor til firewall og testkjøre for førstegang (på stuegulvet!). Makan til klubb TPA er. En for alle, alle for en!

Skulle ikke forundre meg om det blir take off til helga....

Ferietid

bloggen vil ikke bli oppdatert de neste tre ukene. Jeg drar til Spania på ferie, følg med på denne bloggen; www.hovdhaugen.blogspot.com

En gledens aften i TPA

I går var det duket for opptaksprøve for TPAs nye medlem Bøbben. Denne unge mannen, bosatt i Hakadal, har i lang tid vært en ivrig hangaround i klubben. Sakte men sikkert har ønsket om egen flymaskin vokst fram - og når feriepengene kom på kontoen var det duket for et målbevisst tokt til Strømmen. Selve kjøpet var unnagjort på 30 sekunder; "skal ha en SuperCub , superlim og ekstra propell!" Dermed var det gjort; Bøbben var ladet og klar i løpet av kort tid og samtlige medlemmer i klubben ble innkalt til opptaksprøve klokka 22.15, ved Rotnes Airport. At det var stiv kuling fra sør, gjorde oss alle relativt spente... Men makan til debut skal man lete lenge etter! (nesten litt irriterende for oss andre som debuterte med krasj og superlim/gaffa reparasjoner etter første take off). Det skal sies at han ble kyndig veiledet av klubbens medlemmer, noe som også går fram av videosnutten nedenfor.

Som alle nye medlemmer må han først avlevere en treliter med rødvin og bestå fuktflyvningstesten, men etter denne starten er det ingen som forestiller seg at det kan gå galt!

Er det noen i TPA som har gått til innkjøp av seilfly?

sjekk denne linken; http://www.bt.no/lokallokal/asane/article589293.ece. Det kan nesten virke som om noen av TPA medlemmene har flyttet til vestlandet.

Med livet som innsats

I går var det igjen duket for Bratmans Calmato... Denne flytypen har vist seg bortimot umulig å kontrollere, til tross for at det har vært et pågående prosjekt siden like etter påske. Gjentatte ganger har det vært forsøkt å få dette forbanna flyet airborne. Tre ulike flyplasser har vært testet, alle med samme merkelige luftforhold. Første gang, på Hellerudsletta, kom vi utfor en luftlomme som gjorde at flyet plutselig stupte ned i granskogen i full fart. Andre ganger har det også vist seg at det vanligvis så stabile luftrommet over Rotnes Airport har spilt oss et puss. Men som sagt; i går var det et nytt forsøk. Om det var avtalt spill vites ikke, men da Baronen var i gang med elleville manøvre blant strømledninger, gjerder og biler på "Gaffa stripa" tikket det inn en melding fra Bratmans bedre halvdel; "flyet er klart til take off". Hun hadde faktisk limt og trukket flyet mens Bratman selv var på flytokt med de øvrige TPA medlemmene. Hun ble umiddelbart overøst med kjærlighetserklæringer fra samtlige av klubbens medlemmer og den tilreisende hangaround Bøbben.

Ja, ja tilbake til saken. Nemlig Calmato Trainer. Som Bratman har gjort rede for tidligere; ikke et enkelt fly å håndtere. Denne gangen holdt det på å gå flere liv under første (og eneste) forsøk på å få det til værs. Selv var jeg utnevnt til kamermann, og som dere ser av den siste videosnutten gjaldt det å kaste seg i dekning i løpet av få sekunder.

Det skal også i rettferdighetens navn nevnes at jeg gjorde et tappert(!) forsøk på å få min nyervervede Corsair 4FU til værs i går kveld. Uten å gå i detaljer røper jeg vel ikke for mye når jeg sier at det ikke ble en suksess. Detaljene regner jeg med Bratman redgjør for på sin blogg..

Viktig å holde fokus

Mens andre bloggere bruker tid på å referere fra festligheter med tidvis overdrevent alkoholinntak brukes denne bloggen utelukkende til å referere fra det som er kjerneaktiviteten i TPA; modellflyvning!

Vel, vel for å komme til saken må det refereres til lørdagens st hansfeiring først....Bratman med frue dukket opp allerede ved 12 tida på søndag. For en gangs skyld var unge Bratman ikke tynget av bakrus og fylleangst (noe undertegnede slet med, men da under dekke av et migreneanfall..). Han var derimot meget oppegående og klar for en flutyr i løpet av kort tid. Det var ikke jeg.

Vi fikk imidlertid stablet 3 av 4 klubbmedlemmer på beina til ettermiddagsflyvning klokka 17.00. Det som gledet mest var at Storbonden hadde fått tilsendt en forundringspakke fra det store utland inneholdende 4 vrak av noen Spitfire. Dette sammen med rester av den Spitfire'n han hadde fra før ble i løpet av gårsdagen til en feiende flott og flyvedyktig Spitfire. Med den sedvanlige kommentaren "fy f.... nå er jeg nervøs" bar det til værs. Bonden var likevel ikke nevneverdig preget av at forrige flytur endte med totalhavari etter at vinge og flykropp skilte lag ved ca 100 meters høyde. For å dempe nervene noe hadde han inntatt et par pils før take off. Dette viste seg å være en suksessoppskrift. Det ble foretatt en rekke manøvre, ja til og med landinger foregikk etter planen.

Alle tørket tårene, minnene fra gårsdagens sinnsyke st hans feiring var som blåst bort (hukommelsen var uansett noe vag for de fleste..) og alle var enige om at fokuset var plassert der det skal være; på modellflyvning!

Super Cub - RIP

oj oj oj det var et skikkelig krasj.......

Det nærmer seg....

Piper J-3 Cub, også kjent som L-4, O-59 og NE-1, er et amerikansk en-motors multirollefly utviklet og produsert av Piper mellom 1938 og 1947. Flyet ble opprinnelig produsert som treningsfly. Det har imidlertid vært brukt i en rekke roller, både militære og sivile, deriblant som rekognoseringsfly, kurerfly og VIP-transport. Det er et av de mest kjente småflyene noensinne. Det har vært brukt av en rekke flyvåpen (teksten er hentet fra Wikipedia).

Og et slikt fly er altså jeg i ferd med å sette sammen. Siden jeg av prinsipp aldri tar hensyn til manualer, bruksanvisninger og denslags tar byggingen litt ekstra lang tid. Alt må gjøres minst to ganger. I går oppdaget jeg for eksempel at to servoer må tas ut igjen for å få festet vingestagene til flykroppen. Og vingestagene kommer i par (selvfølgelig!) der det skal være to ulike stag på samme vinge. Jeg hadde montert alt sammen skikkelg fast da jeg oppdaget at det var to brede stag på den ene vingen og to smale på den andre. Jada! Slik sysselsetter man seg selv i utrolig lang tid..., jeg skjønner ikke hvorfor flyet blir solgt under beskrivelsen "ARF - Almost Ready to Fly". Det gjelder i alle fall ikke dersom monteringen gjøres etter innfallsmetoden - og i tilfeldig rekkefølge i forhold til hva manualen anbefaler. Det eneste som mangler av essensielle deler nå er et kraftig batteri. Take off planlegges til medio juni.

Piloter ankommet

Som nevnt i et tidligere innlegg jobber jeg med å sette sammen et stort fly med vingespenn på over to meter (det kan jo aldri gå bra.....). Siden jeg tidvis innser mine begrensninger som pilot har innkalt forsterkninger. To piloter ankom Nittedal fra Hong Kong (!) i går, de ser flotte ut i alle fall - men det gjenstår å se om de kan hjelpe meg å få Piper Cub'en til værs. De har foreløpig nektet å oppgi noe navn (redd for å bli saksøkt etter et framtidig totalhavari antakelig), forslag til navn mottas med takk!

Klubbhus!

Flyaktiviteten tas stadig til nye høyder, og værforholdene har sålangt ikke stoppet oss. en regnfull aften i forrige uke ble det slått fast av grunneier og storbonde at vi trengte et "partytelt" slik at vi kunne være nogenlunde tørrskodde selv i litt tjafsete vær. Spesielt viktig for han, som av og til kaster alt han har i henda og kommer opp på stripa i tøfler når sms-varslingen om forestående flytid sirkulerer mellom klubbens medlemmer. Som sagt så gjort....i går var det tid for innvielse av vårt nye klubbhus, et partytelt på 3 x 4 meter. Det ble behørig feiret med kaffe fra baronens allround service (sist benyttet til rødvin) og ellevill opp-ned flyvning fra enorme høyder. I ren ekstase forsøkte baronen seg med opp-ned øvelser helt nede på bakkenivå. For å bruke hans egne ord der han sto bøyd over gaffa og superlim: "det er rent nostalgisk å værra i depoet igjen, her som vi brukte så mye tid den første tida". Et vingebrudd har jo aldri blitt sett på som et problem i "Tøff på avstand" - baronen var oppe igjen i løpet av 5 minutter.

"Alt kan fly bare det har sterk nok motor!"

Sitat er hentet fra Mr Bratman himself. Etter at vi alle var stablet på beina igjen etter den ukontrollerte 17. mai feiringa var det tid for testing av mer eller mindre egenkomponerte flymodeller. Baronen vakte stor oppsikt med sin dobbeltdekker. Men kanskje aller størst oppmerksomhet fikk Bratman med sitt selvbygde fly av typen "balsatre med propell og enorme mengder gaffa". Det var i lufta i opptil flere sekunder etterhverandre....

Høy sigarføring på nasjonaldagen

Flyklubben samlet seg til kveldsflyvning også på selveste nasjonaldagen. Dagen ble markert med feite sigarer og hvitvin. Vindforholdene var ikke de aller beste og Storbonden var skeptisk til å ta av med sin Focke Wulf. Undertegnede tok ansvar for at også krigsflyene skulle være representert i dette luftens 17. maitog. Det viste seg imidertid å være en kraftig overvurdering av mine egenskaper som pilot for lav-vinget fly i kraftig vind. Etter en totalt ukontrollert luftferd endte det med havari. Ny vinge kjøpes og overleveres bonden snarest mulig! Etter flytoktet ble det mer og mer fokus på sigar, gin tonic og god musikk i den Brune Baron's ungkarsrede. Igjen en fatal feilvurdering fra min side.....

Kollisjon på stripa

Det måtte jo skje før eller siden. Sammen med Den Brune Baron gjennomførte jeg et flytokt etter mørkets frembrudd i går. Det gikk forsåvidt greit å fly i mørket, men i et anfall av kjekkaseri ble det i noen minutter landet både medvinds og motvinds - på samme tid, på samme landingsstripe (under en gatelykt i rauerskauveien..). Det gikk som det måtte gå, det ble kollisjon..... Flyet mitt har vært til overhaling i natt og med store mengder Karlsons lim er vi på vingene igjen i løpet av kort tid ;-)

og vi øver og vi øver....

Det er landinger som står i fokus om dagen, i dag har vi hatt utallige landinger i Rauerskauveien, stort sett med hell, sjekk videoen som viser den Brune Baron som stødig tar ned sin Super Cub på veien.

1. mai feiring i TPA

Dagen i dag har også vært preget av utstrakt flyvirksomhet. En morgenøkt på det vanlige feltet ble unnagjort fra 10-11.30. Deretter var det på tide å ønske Bratman med følge god tur til Sverige (uten fly i bagasjen!), montere trampoline i hagen, samtidig som batterier ble ladet til nye flyturer. Denne gangen var det landing i Askveien som sto på programmet. Den brune Baron utmerket seg med fantastiske landinger i tidsvis sterk sidevind. Videoen viser selvsagt et av de mindre vellykkede forsøkene ;-).

Medlemsveksten fortsetter

I går ankom det etterlengtede flyet til Storbonden, det viste seg at dette ikke var første gang han var pilot og raskt etter første take off var det lagt inn en loop som selvfølgelig imponerte tilskuerne. Vi har jo som kjent litt blandet erfaring med akroflyving....

Klubbens yngste "hangaround"

Rekruttering til klubben er viktig. I dag har jeg viet meg til arbeidet med klubbens yngste hangarounds. Vi tømte alt som fantes av sparegriser (innbrakte 893,50) og dro til Oslo for å handle motor, regulator og propell på svartebørsen. Alt dette til mitt Piper Cub-prosjekt (mer om det senere). Vi legger vekt på at image er minst like viktig som godt utstyr. Sjekk bildet.

MFK "Tøff på avstand" har fått et nytt medlem!

I går ble unge hr. Søgnen (også kjent som Den Brune Baron) tatt opp som medlem i den ekslusive modellflyklubben "Tøff på avstand" Han debuterte som modellflyger med brask og bram. Flyet like helt - og propeller ja det er, som vi alle vet, forbruksvare!

Halsbrekkende øvelser - Hobbyzone Super Cub

Jada!

.....jeg har blitt en blogger. Hva dette skal brukes til har jeg ikke helt klart for meg enda, men det mest nærliggende i disse dager er å tenke at jeg skal poste diverse videosnutter fra min gryende karriere som modellflypilot.