Meldingen tikket inn på mobiltelefonen: "testing av Sopwith Camel klokka 19.20". Det var Baronen som var klar for tokt igjen. Etter en enkel overhaling som følge av ublidt møte med moder jord var han igjen på hugget. Grunnet familiære forpliktelser rakk jeg ikke å komme meg til stripa før take off'en var unnagjort. Det meste var rett og slett unnagjort da jeg ankom åstedet, klokka 19.31. da jeg svingte inn i på Rauerskauveien kunne jeg se Storbonden sto på stedet hvil, mens Bratman og Baronen var på vei langt utpå jordet. Så hadde det jaggu skjedd igjen; luftferden endte i en spiral rett ned i kornåkeren! Det er uvisst hva som skjedde, men noe gikk fryktelig galt i alle fall. Den stolte Sopwith Camel var delt på midten. For en trist sorti for klubbens tøffeste fly og beste pilot.
For egen del er jeg rett og slett i tvil om jeg skal tørre å ta av igjen med Piper Cub'en. Nå har vi gått ned på rekke og rad alle mann. Kanskje jeg bare skal henge den til pynt i taket i stua. Storbondens retoriske spørsmål blir hengende i lufta ved stripa i lang, lang tid; "Skal vi ikke bare begynne å samle frimerker da? Sitte helt rolig på en stol, se på frimerker og drekka...."
Ja kanskje det hadde vært like greit....Jeg kjenner bare en mann som kan få opp igjen spiriten og troen på at vi kan fly igjen, ja det sier seg selv; Bratman.
1 kommentar:
Frimerker har jeg ikke særlig tro på. Så langt jeg vet er det klassifisert som verdipapirer, og med den holdning vi har til modifisering og justering på hobbyartiklene våre så sitter vi nok inne snart alle sammen! MEN, om det er en trøst så har jeg vært nede i kjellern, rasket sammen noen gamle deler i en velbrukt flykropp og er snart klarere enn noen sinne for litt flyging! May the Porsch be with you!
Legg inn en kommentar