Vel, vel for å komme til saken må det refereres til lørdagens st hansfeiring først....Bratman med frue dukket opp allerede ved 12 tida på søndag. For en gangs skyld var unge Bratman ikke tynget av bakrus og fylleangst (noe undertegnede slet med, men da under dekke av et migreneanfall..). Han var derimot meget oppegående og klar for en flutyr i løpet av kort tid. Det var ikke jeg.
Vi fikk imidlertid stablet 3 av 4 klubbmedlemmer på beina til ettermiddagsflyvning klokka 17.00. Det som gledet mest var at Storbonden hadde fått tilsendt en forundringspakke fra det store utland inneholdende 4 vrak av noen Spitfire. Dette sammen med rester av den Spitfire'n han hadde fra før ble i løpet av gårsdagen til en feiende flott og flyvedyktig Spitfire. Med den sedvanlige kommentaren "fy f.... nå er jeg nervøs" bar det til værs. Bonden var likevel ikke nevneverdig preget av at forrige flytur endte med totalhavari etter at vinge og flykropp skilte lag ved ca 100 meters høyde. For å dempe nervene noe hadde han inntatt et par pils før take off. Dette viste seg å være en suksessoppskrift. Det ble foretatt en rekke manøvre, ja til og med landinger foregikk etter planen.
Alle tørket tårene, minnene fra gårsdagens sinnsyke st hans feiring var som blåst bort (hukommelsen var uansett noe vag for de fleste..) og alle var enige om at fokuset var plassert der det skal være; på modellflyvning!
1 kommentar:
For meg er det nuødvendig med kunstige stimuli; flygingen gir meg all den rusen jeg trenger!
Bratman
Legg inn en kommentar