Modifisert Super Cub, endelig i lufta

Vår alles kjære Baron har vært nede i en liten bølgedal etter siste fatale Sopwith krasj. I dag var det endelig duket for en opptur. Med Bratman på utflukt for å se om han kunne finne investeringsobjekter å plassere litt av den enorme lønna si i, var det opp til resten av klubben å holde i Rotnes Airport i hevd som klubbens flystripe. Dagen var delt opp i en morgen- og en ettermiddagsøkt. Morgenøkta gikk ikke helt etter planen for Baronen. Med sin modifiserte Super Cub var det duket for testflyvning. Han hadde lyttet til såkalte eksperter og investert i 2 propeller som skulle testes sammen med importerte motorer fra det store utland. Ha ha ha, hvorfor i alle dager lytte til såkalte eksperter, når vi har en egen selvlært og ekte ekspert i vår midte (ja vi snakker om Bratman.., men mer om det senere).

Første test gikk heller dårlig. Det viste seg at propellene var altfor små og spinkle i forhold motorene. I første forsøk var det såvidt kraft nok til å løfte flyet en meter over bakken, men heller ikke mer enn det. Så bar det rett ned igjen....

Men for all del, la oss ikke dvele ved nedturene. Ettermiddagen brakte hell og lykke. Etter først å ha brent opp en motor ble det endelig suksess. Denne gangen ble Bratmans formel for utregning av propellstørrelse i forhold til motor benyttet. I korte trekke går det ut på å bruke så stor propell som mulig, uten at den tar i bakken. Og resultatet kan du se nedenfor. Suksess! Lykken har snudd seg for Baronen, la oss håpe at oppturen gir krefter til å ta fatt på restaureringen av hans Sopwith Camel!

Befaring

I dag hadde vi sett fram til en dag med perfekte flyforhold, der endelig den ombygde Super Cub'en til Baronen skulle testes for første gang. Det var lagt inn en aldri så liten klubbtur til Mikronor i Oslo som en oppladning på noe vi trodde skulle bli en begivenhetsrik dag på stripa. Men den gang ei... Vinden var helt ustyrlig og selv Mr. Kamikaze Bratman måtte melde pass og ble ikke airborne med sitt vannvittig usannsynlig rekonstruerte dobbeldekker Trojan fly.

Det ble gjennomført klubbmøte i Askveien med stort inntak av både kaffe og vafler. I korte øyeblikk da vi fikk ørens lyd mellom høylytte skrik og skrål fra noen av de tilstedeværende 15-20 ungene som gjennomførte dansekonkurranse i 2 etg ble det lagt en slagplan om å foreta en befaring til nærmeste flystripe (altså en flystripe som først og fremst er beregnet på modellfly, ikke biler, traktorer, motorsykler og mopeder slik vår egen Rotnes og Askveien Airport er...). Som sagt så gjort; turen ble lagt til Lukeenga. Etter en kort tur gjennom busk og kratt åpenbarte det seg en ekte flyplass, med klubbhus og det hele. Ganske så imponerende!

Kveldsflyvning, ikke noe problem!

Mange vil nok tenke at det blir vanskeligere å fly på ettermiddagene nå som vi er på vei inn i den mørke årstiden. Flere av klubbens medlemmer har tatt denne utfordringen på alvor og gått til innkjøp av fly med lys.

Bratman imponerte forøvrig med en rekke strøkne landinger i skumringen på den utfordrende stripa i Askveien, også kjent som "GaffaStripa". Og i morgen er det duket for Baronens nybygde og selvkonstruerte Super Cub med balanseror. Vi gleder oss stort!

Modællfly!

http://www.youtube.com/watch?v=yqUPvqcqaeU

Første tur med Cessna

Nytt fly!

Etter siste fatale luftferd med den mye omtalte Piper Cub'en er det opprettet flydepot i kjelleren, med fokus på rekonstruksjon av flykropp og bruk av store mengder epoxy lim. Den gode gamle Super Cub'en er på sett og vis inntakt, men den begynner å bli litt sliten. Altså har jeg ikke noe skikkelig fly for tida! Inntil i dag da. Bratman møtte opp kl 09.38 i dag tidlig, og det var duket for utflukt til to av hovedstadens flybutikker. Resultatet av denne turen sier du? Tja det ble et splitter nytt fly....

.....og ned igjen

Piper Cub'en er midlertidig ute av drift etter nok et ublidt møte med moder jord. Atter en gang er det fokus på lim, balsa og finer.

Opp igjen!

Nytt forsøk med Piper Cub'en i dag. Nytt flyfelt ble testet ut også. Noe røffe landingsforhold, men store åpne flater - og det liker vi jo! Og trenger....sett fra et sikkerhets synspunkt. Bratman som alltid hjertelig tilstede som bakkemannskap og fotograf. Og ikke minst; med eget nyrestaurert fly av typen "Trojan a la Bratman". Men først litt mer om Piper flyvningen. Det gikk rett og slett ikke så verst. Det var noen merkelig utslag på rorene av og til, først trodde jeg det var vind men det viste seg etterhvert å være servoene som levde litt sitt eget liv i perioder. Her gjaldt det å holde hodet kaldt, noe jeg merkelig nok stort sett klarte. Rettet opp flyet igjen og ventet på neste "anfall". Det holdt på å gå dramatisk galt ved siste landing da balanserorene igjen begynte å indikere kraftig høyresving. Det var faktisk så ille at høyre vinge nærmest touchet bakken. På mirakuløst vis fikk jeg rettet opp og landet hardt og brutalt...men med hjula først. Deretter tippet flyet over, noe som medførte noen småskader. Det hele er rettet opp og jeg er klar for nye tokt. Etterhvert er det kanskje noe bedre sender og mottaker utstyr som muligens er løsningen på disse problemene. Men som Bratman så kjekt uttrykte det; "det er nok 80% sjanse for at det går bra og bare 20 for at det går til helvete, jeg vet hva jeg ville gjort". Jada Bratman det vet vi godt, det er bare det at du har en egen evne til å treffe de siste 20%, som betyr ulykke!

Må også nevnes at Bøbben igjen glimret med sitt nærvær. Sjelden syn på stripa, han ble vel sist observert under opptaksprøven til TPA, lettere bedugget i stummende mørke mens han febrilsk manøvrerte sin Super Cub. Men som sagt han var tilbake og manøvrerte som om han aldri hadde gjort annet enn å fly modellfly.

I kveld var likevel Bratmans kveld. Med spesialrestaurert Trojan var han på vingene igjen. Og det hele gikk som en drøm. Sjekk bare videoene.