torsdag 26. juni 2008
Er det noen i TPA som har gått til innkjøp av seilfly?
sjekk denne linken; http://www.bt.no/lokallokal/asane/article589293.ece. Det kan nesten virke som om noen av TPA medlemmene har flyttet til vestlandet.
onsdag 25. juni 2008
Med livet som innsats
I går var det igjen duket for Bratmans Calmato... Denne flytypen har vist seg bortimot umulig å kontrollere, til tross for at det har vært et pågående prosjekt siden like etter påske. Gjentatte ganger har det vært forsøkt å få dette forbanna flyet airborne. Tre ulike flyplasser har vært testet, alle med samme merkelige luftforhold. Første gang, på Hellerudsletta, kom vi utfor en luftlomme som gjorde at flyet plutselig stupte ned i granskogen i full fart. Andre ganger har det også vist seg at det vanligvis så stabile luftrommet over Rotnes Airport har spilt oss et puss. Men som sagt; i går var det et nytt forsøk. Om det var avtalt spill vites ikke, men da Baronen var i gang med elleville manøvre blant strømledninger, gjerder og biler på "Gaffa stripa" tikket det inn en melding fra Bratmans bedre halvdel; "flyet er klart til take off". Hun hadde faktisk limt og trukket flyet mens Bratman selv var på flytokt med de øvrige TPA medlemmene. Hun ble umiddelbart overøst med kjærlighetserklæringer fra samtlige av klubbens medlemmer og den tilreisende hangaround Bøbben.
Ja, ja tilbake til saken. Nemlig Calmato Trainer. Som Bratman har gjort rede for tidligere; ikke et enkelt fly å håndtere. Denne gangen holdt det på å gå flere liv under første (og eneste) forsøk på å få det til værs. Selv var jeg utnevnt til kamermann, og som dere ser av den siste videosnutten gjaldt det å kaste seg i dekning i løpet av få sekunder.
Det skal også i rettferdighetens navn nevnes at jeg gjorde et tappert(!) forsøk på å få min nyervervede Corsair 4FU til værs i går kveld. Uten å gå i detaljer røper jeg vel ikke for mye når jeg sier at det ikke ble en suksess. Detaljene regner jeg med Bratman redgjør for på sin blogg..
Ja, ja tilbake til saken. Nemlig Calmato Trainer. Som Bratman har gjort rede for tidligere; ikke et enkelt fly å håndtere. Denne gangen holdt det på å gå flere liv under første (og eneste) forsøk på å få det til værs. Selv var jeg utnevnt til kamermann, og som dere ser av den siste videosnutten gjaldt det å kaste seg i dekning i løpet av få sekunder.
Det skal også i rettferdighetens navn nevnes at jeg gjorde et tappert(!) forsøk på å få min nyervervede Corsair 4FU til værs i går kveld. Uten å gå i detaljer røper jeg vel ikke for mye når jeg sier at det ikke ble en suksess. Detaljene regner jeg med Bratman redgjør for på sin blogg..
mandag 23. juni 2008
Viktig å holde fokus
Mens andre bloggere bruker tid på å referere fra festligheter med tidvis overdrevent alkoholinntak brukes denne bloggen utelukkende til å referere fra det som er kjerneaktiviteten i TPA; modellflyvning!
Vel, vel for å komme til saken må det refereres til lørdagens st hansfeiring først....Bratman med frue dukket opp allerede ved 12 tida på søndag. For en gangs skyld var unge Bratman ikke tynget av bakrus og fylleangst (noe undertegnede slet med, men da under dekke av et migreneanfall..). Han var derimot meget oppegående og klar for en flutyr i løpet av kort tid. Det var ikke jeg.
Vi fikk imidlertid stablet 3 av 4 klubbmedlemmer på beina til ettermiddagsflyvning klokka 17.00. Det som gledet mest var at Storbonden hadde fått tilsendt en forundringspakke fra det store utland inneholdende 4 vrak av noen Spitfire. Dette sammen med rester av den Spitfire'n han hadde fra før ble i løpet av gårsdagen til en feiende flott og flyvedyktig Spitfire. Med den sedvanlige kommentaren "fy f.... nå er jeg nervøs" bar det til værs. Bonden var likevel ikke nevneverdig preget av at forrige flytur endte med totalhavari etter at vinge og flykropp skilte lag ved ca 100 meters høyde. For å dempe nervene noe hadde han inntatt et par pils før take off. Dette viste seg å være en suksessoppskrift. Det ble foretatt en rekke manøvre, ja til og med landinger foregikk etter planen.
Alle tørket tårene, minnene fra gårsdagens sinnsyke st hans feiring var som blåst bort (hukommelsen var uansett noe vag for de fleste..) og alle var enige om at fokuset var plassert der det skal være; på modellflyvning!
Vel, vel for å komme til saken må det refereres til lørdagens st hansfeiring først....Bratman med frue dukket opp allerede ved 12 tida på søndag. For en gangs skyld var unge Bratman ikke tynget av bakrus og fylleangst (noe undertegnede slet med, men da under dekke av et migreneanfall..). Han var derimot meget oppegående og klar for en flutyr i løpet av kort tid. Det var ikke jeg.
Vi fikk imidlertid stablet 3 av 4 klubbmedlemmer på beina til ettermiddagsflyvning klokka 17.00. Det som gledet mest var at Storbonden hadde fått tilsendt en forundringspakke fra det store utland inneholdende 4 vrak av noen Spitfire. Dette sammen med rester av den Spitfire'n han hadde fra før ble i løpet av gårsdagen til en feiende flott og flyvedyktig Spitfire. Med den sedvanlige kommentaren "fy f.... nå er jeg nervøs" bar det til værs. Bonden var likevel ikke nevneverdig preget av at forrige flytur endte med totalhavari etter at vinge og flykropp skilte lag ved ca 100 meters høyde. For å dempe nervene noe hadde han inntatt et par pils før take off. Dette viste seg å være en suksessoppskrift. Det ble foretatt en rekke manøvre, ja til og med landinger foregikk etter planen.
Alle tørket tårene, minnene fra gårsdagens sinnsyke st hans feiring var som blåst bort (hukommelsen var uansett noe vag for de fleste..) og alle var enige om at fokuset var plassert der det skal være; på modellflyvning!
tirsdag 3. juni 2008
Abonner på:
Innlegg (Atom)