lørdag 29. november 2008
Bloggen oppdateres ikke
torsdag 27. november 2008
onsdag 26. november 2008
mandag 24. november 2008
Vi gir oss aldri!
søndag 23. november 2008
Verdens dårligste klubb?
Meldingene tikket fram og tilbake i morgentimene i dag, det var litt uklart om vi skulle starte klokka 9.30 eller 10.00. Baronen er ikke sånn umiddelbart noen tilhenger av morgenøktene, men kommer seg som regel på stripa selv om det tidvis er noe motvillig dersom det legges opp til flyaktiviteter før kl 12.00.
I dag var det litt uklar kommunikasjon vedrørende flytidspunkt og plutselig viste det seg at Bratman hadde fått innvilget en kort økt, før familiepliktene krevde sitt. Altså var han på plass allerede kl.9.40. Da jeg kom til åstedet var første fly nettopp landet i strømkablene under innflyging og dermed satt ut av spill. Og innen klokka var 10.00 var to andre fly nærmest tilintetgjort. Baronen ble tilkalt, og stilte med nyoverhalt SuperCub. Som så mange ganger før måtte vi sette vår lit til han. Det viste seg imidlertid at lørdag 22. november ikke var dagen for å satse penger på Baronens SuperCub. Første take off endte i grøfta med påfølgende kraftige skader. Fra 09.30 til 10.05 var det ikke mindre enn 4 - fire - fly som var satt ut av spill.
Bratmans Cessna fikk imidlertid en ny propell fra Baronens rikholdige utvalg og han imponerte stort med helt strøkne take offs og landinger på løpende bånd.
Vi er ikke kjent for å miste motet i TPA. Baronen dro rett hjem i depoet for å lime og undertegnede satset på å ha Cessna'en klar til ettermiddagsøkta. Som sagt så gjort: med ny propell installert på eget fly tok jeg turen ned til Baronen i halv tre tida. Selvfølgelig han var godt plassert ved mekkebordet sitt og gjorde de siste justeringer på Super Cub'en før den skulle opp igjen. Etter en liten halvtime var vi klare for take off igjen..... På mitt fly var det bare lyset som virket, ikke motor og ikke noe utslag på roret. Radiotekniske utfordringer med andre ord. Ikke noe flyaktivitet på meg. Baronen derimot dro rett til værs med sitt hardt prøvede fly. Og; det fløy som en drøm! Motoren var perfekt for dette flyet, alt virket balansert og fint. Det ble loopet og rollet, landet og tatt av i fint driv. Men så: i et anfall av ungdommelig (?) overmot skulle det tas to roller etterhverandre. En kort historie gjøres enda kortere: det gikk til helvete - altså rett i bakken - i en fryktelg fart. Videoene nedenfor taler for seg. Og jeg avslutter med Bratmans ord "vi må være verdens dårligste flyklubb!"
søndag 16. november 2008
tirsdag 11. november 2008
Den lange veien tilbake....
Piper Cub'en har gitt meg mange tunge stunder, og noen få minutter med utrolig glede. Siste havari på Bakstadjordet ble på det nærmeste dens banesår, men jeg har bestemt meg for å gi den en siste sjanse med lim. Dersom den ikke lystrer etter dette må jeg bite i det sure eple og gå til innkjøp av splitter nye flydeler.