Det nærmer seg....

Piper J-3 Cub, også kjent som L-4, O-59 og NE-1, er et amerikansk en-motors multirollefly utviklet og produsert av Piper mellom 1938 og 1947. Flyet ble opprinnelig produsert som treningsfly. Det har imidlertid vært brukt i en rekke roller, både militære og sivile, deriblant som rekognoseringsfly, kurerfly og VIP-transport. Det er et av de mest kjente småflyene noensinne. Det har vært brukt av en rekke flyvåpen (teksten er hentet fra Wikipedia).

Og et slikt fly er altså jeg i ferd med å sette sammen. Siden jeg av prinsipp aldri tar hensyn til manualer, bruksanvisninger og denslags tar byggingen litt ekstra lang tid. Alt må gjøres minst to ganger. I går oppdaget jeg for eksempel at to servoer må tas ut igjen for å få festet vingestagene til flykroppen. Og vingestagene kommer i par (selvfølgelig!) der det skal være to ulike stag på samme vinge. Jeg hadde montert alt sammen skikkelg fast da jeg oppdaget at det var to brede stag på den ene vingen og to smale på den andre. Jada! Slik sysselsetter man seg selv i utrolig lang tid..., jeg skjønner ikke hvorfor flyet blir solgt under beskrivelsen "ARF - Almost Ready to Fly". Det gjelder i alle fall ikke dersom monteringen gjøres etter innfallsmetoden - og i tilfeldig rekkefølge i forhold til hva manualen anbefaler. Det eneste som mangler av essensielle deler nå er et kraftig batteri. Take off planlegges til medio juni.

Piloter ankommet

Som nevnt i et tidligere innlegg jobber jeg med å sette sammen et stort fly med vingespenn på over to meter (det kan jo aldri gå bra.....). Siden jeg tidvis innser mine begrensninger som pilot har innkalt forsterkninger. To piloter ankom Nittedal fra Hong Kong (!) i går, de ser flotte ut i alle fall - men det gjenstår å se om de kan hjelpe meg å få Piper Cub'en til værs. De har foreløpig nektet å oppgi noe navn (redd for å bli saksøkt etter et framtidig totalhavari antakelig), forslag til navn mottas med takk!

Klubbhus!

Flyaktiviteten tas stadig til nye høyder, og værforholdene har sålangt ikke stoppet oss. en regnfull aften i forrige uke ble det slått fast av grunneier og storbonde at vi trengte et "partytelt" slik at vi kunne være nogenlunde tørrskodde selv i litt tjafsete vær. Spesielt viktig for han, som av og til kaster alt han har i henda og kommer opp på stripa i tøfler når sms-varslingen om forestående flytid sirkulerer mellom klubbens medlemmer. Som sagt så gjort....i går var det tid for innvielse av vårt nye klubbhus, et partytelt på 3 x 4 meter. Det ble behørig feiret med kaffe fra baronens allround service (sist benyttet til rødvin) og ellevill opp-ned flyvning fra enorme høyder. I ren ekstase forsøkte baronen seg med opp-ned øvelser helt nede på bakkenivå. For å bruke hans egne ord der han sto bøyd over gaffa og superlim: "det er rent nostalgisk å værra i depoet igjen, her som vi brukte så mye tid den første tida". Et vingebrudd har jo aldri blitt sett på som et problem i "Tøff på avstand" - baronen var oppe igjen i løpet av 5 minutter.

"Alt kan fly bare det har sterk nok motor!"

Sitat er hentet fra Mr Bratman himself. Etter at vi alle var stablet på beina igjen etter den ukontrollerte 17. mai feiringa var det tid for testing av mer eller mindre egenkomponerte flymodeller. Baronen vakte stor oppsikt med sin dobbeltdekker. Men kanskje aller størst oppmerksomhet fikk Bratman med sitt selvbygde fly av typen "balsatre med propell og enorme mengder gaffa". Det var i lufta i opptil flere sekunder etterhverandre....

Høy sigarføring på nasjonaldagen

Flyklubben samlet seg til kveldsflyvning også på selveste nasjonaldagen. Dagen ble markert med feite sigarer og hvitvin. Vindforholdene var ikke de aller beste og Storbonden var skeptisk til å ta av med sin Focke Wulf. Undertegnede tok ansvar for at også krigsflyene skulle være representert i dette luftens 17. maitog. Det viste seg imidertid å være en kraftig overvurdering av mine egenskaper som pilot for lav-vinget fly i kraftig vind. Etter en totalt ukontrollert luftferd endte det med havari. Ny vinge kjøpes og overleveres bonden snarest mulig! Etter flytoktet ble det mer og mer fokus på sigar, gin tonic og god musikk i den Brune Baron's ungkarsrede. Igjen en fatal feilvurdering fra min side.....

Kollisjon på stripa

Det måtte jo skje før eller siden. Sammen med Den Brune Baron gjennomførte jeg et flytokt etter mørkets frembrudd i går. Det gikk forsåvidt greit å fly i mørket, men i et anfall av kjekkaseri ble det i noen minutter landet både medvinds og motvinds - på samme tid, på samme landingsstripe (under en gatelykt i rauerskauveien..). Det gikk som det måtte gå, det ble kollisjon..... Flyet mitt har vært til overhaling i natt og med store mengder Karlsons lim er vi på vingene igjen i løpet av kort tid ;-)

og vi øver og vi øver....

Det er landinger som står i fokus om dagen, i dag har vi hatt utallige landinger i Rauerskauveien, stort sett med hell, sjekk videoen som viser den Brune Baron som stødig tar ned sin Super Cub på veien.

1. mai feiring i TPA

Dagen i dag har også vært preget av utstrakt flyvirksomhet. En morgenøkt på det vanlige feltet ble unnagjort fra 10-11.30. Deretter var det på tide å ønske Bratman med følge god tur til Sverige (uten fly i bagasjen!), montere trampoline i hagen, samtidig som batterier ble ladet til nye flyturer. Denne gangen var det landing i Askveien som sto på programmet. Den brune Baron utmerket seg med fantastiske landinger i tidsvis sterk sidevind. Videoen viser selvsagt et av de mindre vellykkede forsøkene ;-).