Super Cub som aldri dør

Baronen var på vingene igjen i dag, etter lengre tids sykdom. Og sannelig hadde ikke en av hans utallige Super Cub'er blitt rehabilitert også. Flyet er over tid tilført enorme mengder lim og tyngden blir deretter. - det er laget sånn for at det bedre skal tåle vær og vind, sier Baronen i en kommentar. Vel, vel han om det...., men det fløy fint som bare det og asfalten fikk nok en gang gjort nytte som rullebane. Kaldt og jævlig men god stemning tross alt!

Første take off fra Nye Rotnes Airport

Det er lagt flunkende nytt asfaltdekke på Rotnes Int Airport. Når de øvrige klubbmedlemmer er utslått med influensa og jaktfeber var Powderfinger sitt ansvar bevisst og testet det nye banedekket, ca 12 timer etter at det var på plass.

Oj oj oj, det gikk som en drøm! Noen av landingene ble litt ustødige, men det var slett ikke underlagets feil. I et anfall av kjekkaseri ble det til og med gjennomført flere rolls og andre mer eller mindre kontrollerte øvelser, en Cub verdig.

Ryktene sprer seg fort i flykretser og litt etter litt dukket Baronen opp, man kunne høre hostekulene lenge før han rundet StorBonde - skogen nedenfor stripa. I ren glede over å atter en gang se den gamle Sopwith piloten plasserte Sala Palmer Cub'en rett i grøfta ved innflygning. Men det var bare noen cm med ståltråd og på vingene igjen!

Det er nesten så man får tårer i øynene ved å tenke på at Sala Palmer og resten av crewet i Powder Airlines snart skal settes i karantene for en periode på 16 mnd. Slike flotte forhold som Rotnes Int Airport byr på nå er det ikke sikkert man finner på de karibiske strendene.

Holmen søndag 18 oktober

Flight 321 til Gaffastripa klar for avgang, utgang 2

Det finnes ikke maken til klubb - og det finnes ikke maken til Pilot Bratman!
Flere av TPA'erne var hissige på flyaktivitet i dag. Men værforholdene gjorde at noen av oss var tilbakeholdne med å sette de ordinære Cub og Sopwith rutene på Rotnes og/eller Holmen i drift. Vinden var for sterk og vi ønsket ikke å sette liv og helse på spill for piloter eller passasjerer.

Men da alt så som mest håpløst ut dukket unge Bratman opp fra det store intet. Bratman er jo som kjent en mann som ikke lar seg stoppe av vær og føreforhold - eller andre sikkerhetsmessige detaljer. "vinden løyer, vi møtes på Rotnes Int Airport klokka 17.30" var meldingen som tikket inn. Da store og lille Powderfinger ankom stripa var et spektakulært show allerede i full gang. Hovedpersonen, som alltid, Bratman! Det ble foretatt de mest vannvittige akrobatiske krumspring, rundt, over, under, imellom etc etc...... At stripa er under forberedelser til asfaltlegging la ingen demper på stemningen, snarere tvert imot. De effekter som var blitt satt igjen til seinere bruk under asfalteringen ble selvfølgelig brukt for alt hva de var verdt i den Brat'ske flyoppvisningen.

Når mørket hadde senket seg og de fleste trodde showet var slutt hadde vår alles kjære Bratman et ess til i ermet. Det var dags for å åpne den mye omtalte direkteruta mellom Rotnes og Gaffastripa! Er det mulig, tenkte nok flertallet av de frammøtte. Svaret kom kjapt fra Bratman, "yes we can!". Alt tilgjengelig personell ble satt i arbeid og Powders flymobil ble rekvirert til formålet. Flygleder Baronen inntok den særdeles utfordrende posisjonen det er å operere et mobilt flytårn, Store og Lille Powder var hhv sjåfør og assisterende sjåfør. Og Bratman som majoritets eier i BratAir var sitt ansvar bevisst, tok stikkene i egne hender og førte Super Cub'en relativt trygt fram mot bestemmelses stedet: en bjørk godt plassert helt i ytterkanten av det som er kjent som Gaffastripa. En svært kort "cross check and report" prosedyre ble utført - og kursen ble igjen satt mot Super Cubens hjemmebase; Rotnes Int Airport. Etter en kort overflyvning for å kvitte seg med drivstoff landet Bratman flyet elegant på stripa. Herregud for en tur. Var det mulig, ja det var det! Gud vet hva som planlegges av kommende ruter fra det Brat'ske selskap....?

Endelig!

Powder og Baronen gjennomførte en klubbtur til de Hadeland'ske jaktmarker i dag. En strålende ettermiddag, vindstille og skarp høstsol. Og for min del to fly i bagasjen (stor og liten Piper Cub). Baronen som alltid med en Sopwith ved sin side. Og for en ettermiddag det ble! 2 meters Piper'n som ikke har vært i lufta siden det fatale forsøket på Bakstadjordet en gang i fjor høst, den gangen Baronen fungerte (særdeles dårlig riktignok)som utskytningsrampe.

Undertegnede var nervøs som få, men hadde utstyrt seg med store mengder kaffe og 7-11 boller. Holmen Airport viste seg å være et flott sted, passe utenfor allfarvei med få eller ingen naboer. Og omgitt av flate fine jorder og åkre så langt øyet kunne se.

Etter en rask briefing og kaffekopp sprintet jeg ned på stripa og lot det stå til.....Stor Piper'n skulle til værs! Og det gikk som en drøm. Første take off var noe preget av nervøs stikkeføring, men deretter gikk det som smurt. Take off's og landinger på løpende bånd. Baronen lekte seg med sin Sopwith som om han aldri hadde gjort annet og tidvis seilte vi omkring med både Piper og Sopwith på samme tid. Et vakkert syn, ikke mer å si om den saken.